News item image

Vi må kunne gå vår vei

Karoline Faber er 41 år. Hun er født og oppvokst i Kaiserslautern, i Tyskland. Jobber som prest i Strømsø kirke i Drammen. 

(Foto: Nina Holtan)

Hun sier dette om teksten:

Det er litt kjedelig, fordi jeg alltid kommer tilbake til henne, men det har antakelig også noe med røtter å gjøre. Teksten er Ziehende Landschaft av Hilde Domin

Vi må kunne dra vår vei
og likevel være som et tre:
som om roten blir værende i jorden,
som om vi står i ro og landskapet farer forbi.
Vi må holde pusten
til vinden løyer
og den fremmede luften sirkler oss inn,
til spillet av lys og skygge,
av grønt og blått,
tegner det gamle mønstret
og vi er hjemme,
hvor enn det måtte være,
og kan sitte ned og lene hodet mot noe,
som mot graven
til vår egen mor.

Originalteksten (tysk)

Man muss weggehen können
und doch sein wie ein Baum:
als bliebe die Wurzel im Boden,
als zöge die Landschaft und wir ständen fest.
Man muss den Atem anhalten,
Bis der Wind nachlässt
Und dei fremde Luft um uns zu kreisen beginnt,
Bis das Spiel von Licht und Schatten ,
Von Grün und Blau,
Die alten Muster zeigt
und wir zuhause sind,
wo es auch sei,
und niederseitzen können und uns anlehnen,
als sei es an das Grab
unserer Mutter.

Bli mer kjent med Karoline i podkasten Ypsilonsamtaler

Røtter er tema for Drammen Sacred Music Festival 2021. Se alle bidragene til røtterprosjektet her.